mandag 12. november 2012

&nndash; Den salige mor snakker med Anne i Nådens kapell i Heroldsbach ved vår ankomst.

Har du, kjære salige mor, under tiden vi ikke fikk være her, utøst din velsignelse over Heroldsbach?

Gudmor svarer: Litte, lite kunne jeg utøse. Men dere tror ikke. Dere tror ikke på mine tårer. Kan jeg da utøse nådens velsignelse her? Nei!

Du sa, kjære salige mor, det skulle være annerledes. Blir det bedre her snart?

Vår Frue sier: Nei! Nei! For få ber, for få tror, og så mange går inn i den modernistiske kirken. Det bringer ikke en nådens velsignelse. Den hellige Tridentinske Offermessen ønsker Min Søn å bli feiret etter Pius V. Dette er den eneste Hellige Messe som er gyldig. Og den som deltar i det modernistiske måltidssamfunnet, står ikke i en nådens velsignelse. Du vet, Mit barn, hvor mye velsignelse ligger i én enkel hellig Offermesse. Jeg kan ikke gjøre annet enn å adlyde Min Søn, Vår Frue, og formidle dette til deg. Han elsker dere alle, og han ber dere om å forlate de modernistiske messene fordi snart vil den store ulykken komme over hele verden. Mit barn, du vet det.

Og advarselen, kjære Gudmor, advarselen fra Maria? Er den ekte?

Vår Frue svarer: Ja, hun er ekte. Min Søn Jesus Kristus gir disse meldingene til denne Maria, denne budbringeren, og de blir forkynnet i hele verden, slik at folk skal angre seg. De kan omvende seg i hele verden, uansett hvilken religiøs fellesskap de hører til. De tilhører alle Min Søn. Han ønsker disse sjelene tilbake, og du kan bidra mye gjennom ditt bønnefellesskap, gjennom din soning.

Du, mitt barn, har store lidelsessoninger. 20 uker var du alvorlig syk. Alt himmel takker deg for din offerkjærlighet, som du har mottatt for den nye grunnleggelsen av Kirken og den nye grunnleggelsen av presteskapet, fordi den kære Frelseren gråter og lider i deg. Ikke nekt ham det. Han er med deg i største smerte, i størst oljefjell lidelse. Du vil få mange flere lidelser, men din mor vil ikke forlate deg. Tro på det, bønnefellesskap og soning som du har gjort så langt.

Gloriens hus er faderhuset. Der kom jeg inn, og dere mottok meg, og jeg fikk arbeide der i dette huset. Gjen og gjen vil dere vende tilbake til Schwaben hvor dere hører hjemme. Min Søn har reservert dette hus for deg, og den Himmelske Faren bor der. Du har hatt mye arbeid, men mye velsignelse kommer fra dette huset. Den Nye Kirken ble grunnlagt, og Det Nye Presteskapet skal du også lide under.

Ja, kjære Guds mor, takk for alt. Bli hos meg når de store lidelsene kommer. Du vet at jeg nesten ikke kan tåle den. Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare det noen ganger. Om få står bak meg, er lidingen likevel meget stor. Ofte er jeg så ensom, kjære salige mor, så ensom. Det er så vanskelig. Jeg vil adlyde Faderen. Jeg lover deg dette, men forlat ikke meg, heller ikke hele himmelen. Ellers blir det ellers så vanskelig å holde på med dette hver kveld i tre måneder. Jeg trodde ikke at jeg skulle klare det. Men du var hos meg dag og natt. Bli hos meg, da kan jeg bære det annerledes. Jeg elsker barnet Jesus så mye. Jeg elsker den over alt måte og vil alltid ære og dyrke den og fortsette å lide hver dag for min Fader i himmelen.

Og her, kjære Guds mor, er din kone B. Du kjenner henne. Du vet hvem hun er. Er hun ikke en trofast tilbeder?

Vår Frue gir svaret: Ja, det er hun. Vil du vite om mannen din er i himmelen? Jeg skal spørre Min Søn. Han vil gå til Faderen og fremme ditt spørsmål for Ham. Du kan stole på dette. Men jeg ber deg om å holde deg unna disse modernistiske kirkene i framtiden. Da må mannen din også lide for deg i himmelen.

Er han virkelig i himmelen? Ja, han er i himmelen! Ja, han er i himmelen! Takk, salige mor, takk, takk! Han er i himmelen! (Anne gråter av røring.) Takk for å gi oss et slik budskap.

Du har befalt oss til Heroldsbach. Vi er glade for å komme, fordi vi vil komme til deg. Her i Heroldsbach ønsker vi igjen å utgi velsignelsen over alle pilegrimer. Det blir vanskelig for oss, men vi skal holde ut av kjærlighet til Deg, av uendelig Guds kjærlighet. Du ofret din sønn og du gråt tårer av kjærlighet her. Og disse tårene ble sammenlignet med kranvann. De var dine tårer, salige mor. Jeg prøvde dem. De smakte salt. Og likevel ble de forkastet. Du vil gråte her igjen, men da ønsker du at din leder skal anerkjenne underet og ikke forkaste det.

Hvor satte han deg, kære Guds mor? Hvor satte han deg? (Anne gråter.) Hvor satte han deg? Hvor er du nå, Guds mor? Du sitter ikke lenger på din plass. Velsignede Mor, kom igjen, kom igjen til oss. Vi savner deg i pilegrimshjemmet. Kom tilbake, Guds mor! Hvor mange ganger har vi bedt og stoppet ved Ditt sted. Og i dag må vi passere pilegrimshjemmet fordi du ikke er der. Er det ikke smertefullt? Kom tilbake hit, kom! Du hersker her. Dette er din plass, du kan ikke forlate den. Vår Frue vil fortelle alt til Himlens Far.

Vår Frue svarer: Jo dypere troen er, jo nærmere er jeg deg. Likevel er jeg i hjertet ditt. Desverre må jeg respektere viljen til denne lederen, fordi Min Søn i Trefoldigheten gir alle mennesker fri vilje å frivillig velge for eller imot troen. Her fortsetter de med den moderne mealtfellesskapet. Derfor kan ikke Min Søn stoppe her. Du kan ikke be om det, min kjære lille en. Du feirer den sanne offermåltid. Vær takknemlig. Først og fremst vær tilfreds med DVD. Den tridentinske Offermessen, min lille en, vil spre seg over hele verden. Det kommer ikke lenge før hver prest feirer denne hellige offerfesten i all respekt for Min Sønns ære. Alle prester vil gjøre det ut av kjærlighet, takknemlighet og prestelig ansvar.

Min lille en, hold fast! Presteskapet skal bli opprettet! I deg lider Jesus, Min Søn. Si ja til ditt lidelse. Du vil bare bære det hvis du sier et fullt ja.

Anne svarer: Ja, Far, jeg gjør det, ja Far, jeg gjør det, ja Far, jeg gjør det! Jeg takker deg for lidelsen. Det er ikke min lidelse, det er Jesus Kristi lidelse. Han lider i meg, og jeg har gitt Ham mitt hjerte, og jeg vil ikke ha det tilbake før Han har fullført all lidelse i meg. Også i Mellatz må jeg lide igjen. Biskop W. sa et klart nei. Er det sant, Guds mor, er det sant?

Vår Frue sier: Ja, det er sant. Du må lide, min lille en. Han feirer ikke den tridentinske Offerfesten etter Pius V. Nei! Han vil ikke adlyde Himlens Far. Du må anerkjenne det, Min lille en. Vær modig og sterk og elsk mer. Troskap for troskap, kjærlighet for kjærlighet, tålmodighet og mildhet, alt dette skal være din frelsning. Og ditt lidelse på korset vil du lide for mange, mange prester. Og husk, du bringer disse prestene til Himlens Far. Han vil motta dem. Han vil vær takknemlig overfor deg. Si takk for ditt lidelse.

Ja, barn Jesus, jeg vil lide som Faderen ønsker meg å gjøre det. Hva Han ber om, aksepterer jeg. Jeg lærer å takke, selv i den største lidelsen. Takk for alt. Vi fortjener ikke dette, men vi får gaverne fordi vi begynner å si ja til lidelse. Dette er hva Himmelens Fader ønsker. Jeg sier takk ikke bare for glede, men også for sorg.

Vår Frue sier: Til lidelsen må du si takk. Du må lære å akseptere lidelse, mine barn, fordi intet annet kan hjelpe dere, slik at bønnen din blir fruktbar i familien din. Ut av takknemlighet vil du også ønske å tilbede Barnet Jesus her, mitt barnebarn Jesus. Han velkommer deg hit igjen. Hvor mange velsignelser har min barn Jesus utøst her på de mange, mange pilegrimene som ofret natt etter natt av soning og som var sterke i bønnen og sterke i offeret. Du skal være glad i offeret. Du skal tilby ofre til Himmelens Fader. Over hele verden skjer ondskap og respektløshet. Hvor sørgelig er barnet Jesus at den gråtende babyen Jesus ble låst inne i en skap. Og jeg ble også låst inn. (Anne gråter.).

Den salige Mor, det er forferdelig. Jeg kan ikke tro du var låst inne. Hvor mye ulykke vil dette bringe. Vil du be din sønn igjen? Han ønsker å avverge ulykken gjennom vår stadig bønn i kveld. Vi skal bøne oss, ofre og sones ut av kjærlighet til Deg. Du er den eneste våre. Ingen bønn går tomt. Vi skal også bøne oss og ofre hjemme, hver for seg på sin plass, så vil verden endelig bli helbredet. Hva som skjer i verden idag er umulig.

Vår Frue ber Anne: Min sønn lider. Han lider kvaler av kjærlighet, min lille en. Vil du adlyde Ham? Vil du gi Ham trøst?

Ja, den salige Mor, jeg vil fortsette å gi Ham trøst. Jeg skal si ja, ja til offeret, ja for kjærlighetens skyld. Jeg skal gi evig takk for alle nådene Du har vist oss i vår lille flokk på fem. Du gav oss Monikaen. Vi sier takk til deg, den salige Mor. Hvor mye glede hun allerede har gitt oss, og hvor mye hun ofre seg. Du sa til henne: Hun er valgt fra evigheten. Vi kan ikke tro det. En du tok fra oss som ikke kunne akseptere lidelse, og en du gav oss igjen. La Monika vokse og modnes hver dag. Hun er villig til å ofre seg. Hvor mye Du elsker folkene som er villige til å ofre seg. Du vil lede dem til Din Sønn, sluttelig til Himmelens Fader. I all deres lidelse vil Du støtte dem. Takk, kjære Mor Gud.